Allsidig høst!

Dette har vært en veldig allsidig høst med forskjellig type trening. Blodspor og retrieverjakt er det siste jeg har prøvd. Morsomt å prøve noe nytt, og ta opp litt av det man lærte på kenneltreffet.

22 oktober arrangerte klubben et minivalpekurs. Vi hadde 10 valper med, Margareth hadde teoridelen inne og vi var 5 andre som var med på det praktiske ute på banen.I en liten pause la jeg ut et blodspor til Vilja. Hun har ikke gått noen blodspor siden hun gikk sitt første på kenneltreffet vi hadde tidlig i september sørpå. Etter et par, tre timer fikk hun gå sporet. Litt nølende i starten, men jobbet fint på nå. Markeringa til vinkelen hang i ei busk rett mot oss, og når vi kom dit syns hun den var skummel. Hun prøvde å gå litt frem, men rygga mot meg. Jeg lærte at man ikke skal henge markeringen rett mot der hunden går, og lavt. Heller ha den til siden og huske at her er vinkelen! Siste strekka ble bra og hun fant rådyrskanken. Giret henne med den og kasta den litt bort, hun tok den og var veldig stolt. Roste og belønte og tok av selen. Hun fikk bære skanken med seg tilbake til banen. Samme morgen fikk jeg en halv liter elgblod hos nabobygdas jaktlag, veldig kjekt! Og når jeg kjørte hjem om ettermiddagen traff æ på jaktlaget igjen og fikk en elgskank! Juhuu!

Dagen etter pakket jeg sekken med 2 skanker og blod og gikk på tur! Planen var å legge et spor som gikk opp i terrenget, men vindretninga hadde snudd. Så jenten fikk være i bånd et stykke oppover, og så satt jeg de fast i et tre. Gikk over ei elv og la ut et spor til Vilja. Det ble ganke langt, med skråninger opp og ned, vinkel og sårleie. Gikk tilbake til hundene en liten tur, og så la jeg et lite spor til Sandra. Hennes første. Turen videre gikk til Hågvannet og ned til Sørvika og hjem igjen. Så ble det litt avslapning hjemme og en kjapp dusj, for vi fikk en middagsinvitasjon på Senja til litt senere . Sporene fikk ligge ca. 2 timer. Jeg tok hundene med i bilen og kjørte et stykke opp skogsveien der sporene lå. Sandra fikk gå sitt først. Hun luktet lenge i starten, dette var nytt! Så begynte hun å følge det. Litt vinglete i begynnelsen, men det kom seg. Nesen mest nede og litt skryt fra meg der bak. Jeg hadde glemt tau for å feste skanken fast i et tre, og det var noen fugler i området, så jeg var spent på om skanken lå der. Og det gjorde den! Masse ros resulterte i en meget stolt Sandra. Halen gikk og det så rett og slett ut som at hun tenkte at denne har jeg funnet! Gøy! Vilja var kjempeflink i dag. Veldig sikker i sporet, jeg syns at farta var bra og hun markerte sårleiet godt. Vinkelen ble også bra og slutten med. Skanken var ikke så kjempeinteressant, hun hadde faktisk mest lyst til å fortsette å spore. Det ble litt julaften der, og hun bar også denne gangen skanken tilbake.

Det er veldig gøy å gå blodspor, og jeg har en liten plan om at til neste år skal jeg prøve å få iallefall en av de godkjent som ettersøkshund. Stille på blodsporprøve skal vi iallefall!

I går, 05. november, møttes jeg og Eva-Liz for å trene LP. Siden jeg hadde hørt at hun skulle til Sjøvegan for å gå kvalifiseringsprøve i jakt, tok jeg dummyer med. Vi startet med jakt-trening. Og snakk om å ha 2 forskjellige hunder! Vilja som har god fart ut, dårlig opptak og litt for selvstendig, og vil gjerne leke med dummyen uten å levere til meg. Sandra startet med å vise liten interesse, men kom i full fart å leverte. Heldigvis så kom det seg veldig! Sandra full fart ut, og full fart inn. Med Vilja byttet vi til en lettere dummy, og det hjalp litt på grepet. Trente mest avleveringer med ymse resultat. På slutten trente vi litt lp, og her er vakre Solan under avstandskommandering og innkalling + Vilja på sporet sørafor!

I dag kjørte jeg til Sjøvegan der Ragnvald skulle dømme kvalifiseringsprøven i retrieverjakt. Og der skulle jeg også være med sammen med begge hundene! Jeg var veldig spent på om jentene ville være skuddberørt. Ingen av de har hørt skudd på nært hold før. Men det var ikke noe å engste seg over. Hadde begge ute når Cornelia tok prøven. Skudd, og O reaksjon! Vilja ble satt i bilen, og Sandra sin tur ut. Prøven begynner med at dommer skal sjekke hundens tilgjengelighet, ved å sjekke tenner og ta på hunden. Piece of cake! Lineføring helt greit. Vi har jo ikke trent på jaktfot, så det ble mer lydighets-likt enn nødvendig. Deretter fot uten line på. Begge med vinkel. Helt ok. Deretter er det innkalling, på 50 meter. Her skal det være fri sikt for hunden, men der prøven ble tatt var det mye høyt gress. Så når jeg stilte meg opp så jeg ikke hunden. Kalte inn, og Sandra valgte å springe rundt alt gresset, i full fart. Dummyen ble kastet også med 50 meters avstand. Sandra flink, ventet på kommando. Full fart ut, fant den kjapt og rett inn igjen. Bra avlevering. Så var det skuddet, med bare 5 meters avstand. Sandra måtte sitte og bli, fortsatt løs, når det smalt. Der satt hun, som en dronning! Kjempebra, og vi besto prøven! Fikk mye skryt på farta ut, og hvor flink hun var å huske hvor dummyen landet. Gøy!

Full fart!

Etter Solan var det Vilja sin tur. Jeg var veldig spent! Hadde jo vært noe å fortelle oppdretteren om hun hadde klart det! Nina trener og konkurrerer jakt, og visste ingenting om at vi hadde trent og skulle prøve oss på kvalifiseringen. Men desverre ble det ikke slik. På innkallinga der gresset fortsatt var like høyt og hun ikke så meg, ble det for vanskelig. Når jeg stilte meg opp ser jeg Vilja komme i full fart etter. Så der disket vi. Nå skal det faktisk ikke være slik på kvalifiseringprøve, at hunden ikke ser fører. Men vi ville nok disket uansett, for på apporten, som hun var kjapp ut og hentet, sprang hun rett forbi meg. Ble ikke noen avlevering i hånd, så der hadde vi røket ut uansett.

Vilja satt like flott og så på meg når skuddet gikk!

Eva-Liz bestod også prøven med Cornelia. Solan fikk det litt travelt på apporten, og stakk avgårde. Dette viser vel kanskje at de eldste er fortsatt best? Er det ikke et lite ordtak som heter noe slikt…Etter prøvene trente vi. Sandra fikk hentet dummyer mange ganger, og Vilja fikk trent på grep og avlevering. Skikkelig gøy når hun tar godt tak i den og kommer mot meg for å levere. Riktignok med bånd på, så hun ikke tok noen æresrunder. Men presset på og VILLE levere. Gøy!

Nå er det bare å trene litt mer, og satse på at det blir ny prøve før vinteren kommer! det er jo mange retrieverfolk i området, og det hadde vært gøy om vi var flere som vil trene!  Kanskje man en gang i fremtiden kan starte på en ordentlig jaktprøve! En ting er sikkert: Dette er jo trening som virkelig viser at hunden er i sitt rette element! De får både brukt hodet og nesen der de jobber for å finne dummyen. Gøy er det også, både for hund og fører!

Hilsen Gøril og verdens beste rødpelser!