Litt piping ble det første kvelden, godt å ha et fang å ligge på!

Sandra er så tøff, og tar det hele med stoisk ro. Ha på skjerm hele tiden, var ene rådet vi fikk. Ingen slikking på halen er veldig viktig. Ha hundene adskilt.  Hun er i halve stua om natta og når vi er på jobb, og Vilja i gangen. Men Sandra bryr seg ikke om halen. Ikke Vilja heller, hun måtte bare studere og snuse litt, så var det over. Når vi er hjemme har vi skjermen av. Hun rører den ikke! Virker ikke som at hun har vondt heller. Dag 2 var det på an med treningslyst og turlyst! Ikke bare bare for en aktiv frøken å holde seg i ro!

Ikke så vakkert akkurat… Men det kommer seg!

Torsdag mens jeg var på trening med Vilja, fikk Arild seg en god latter. Se for deg Sandra som ligger godt krøllet sammen, med halen frem mot seg. Hu hadde øynene igjen, og så måtte hun gløtte på halen. Tok hodet ned igjen, lukket øynene, og åpnet de igjen for å se på halen. Kjapt tempo. Det gjentok seg flere ganger. Mulig hun ønsket at hun så feil? Eller at hele halen plutselig var der? Stakkars, ikke så godt å si hva som rører seg i det vakre lille hodet. <3

Fineste jenta!

I dag (lørdag) har hun hatt av skjermen siden vi sto opp. Man skulle jo tru at stingene og pelsen som vokser ville klø. Men heldigvis, hun enser den ikke. For sikkerhets skyld skal den på om natta. Tar ingen sjanser. Stingene skal hun ha i 14 dager, så det blir enda en stund med skjerm på. Apropo skjerm, det er mye lurt man kan finne på med de! Hvorfor kjøpe dyre aktiviseringsleker når man kan bruke en skjerm eller to?

Vilja dyttet skjermen til den stoppet mot noe, presset litt på så den løftet seg og hun kom under!

Sandra stakk hodet ned i skjermen og nådde godbiten!

Dette ble en skikkelig Vinn Vinn situasjon, for Sandra er overhodet ikke noe glad i å gå med skjerm. Skrapelyder når den treffer noe er heller ikke bra, men de lagde bra lyd når de dyttet den over gulvet.

Nytelse med og uten hale!

Turene med frøkna er i bånd. Vilja er med løs. I dag fant hun en pinne å bære på. En bitteliten drakamp fikk hun også med søstra si. Håper det fortsetter slik til stingene er tatt. At alt fortsetter på skinner. Jeg gleder meg til pelsen er vokst ut. Man kan allerede se at det har kommet litt. Kanskje vi får trent litt etterhvert, så vi kan debutere i klasse III på hjemmebane i slutten av mai? Det hadde vært noe!

Men nå er det natta her!

Må bare legge ut noen bilder fra søndag (2 dager før operasjonen)! Sandra fikk «lov å være hund», og var med på lang skitur. Så ikke ut til at hun hadde vondt i halen sin! (metacam er en fin ting!)

Dra kamp med lillesøster er gøy!

Hilsen Gøril, Stumpeprinsessa og Villevill!

Tirsdag var vi på etterkontroll, noe jeg har grudd meg veldig til. Har fått høre fra forskjellig hold at et slikt brudd er vanskelig å få til å gro. Jeg har overhodet ikke lyst til at Sandra må amputere ytterste del av halen sin. L Men måtte bare forberede meg på det verste. Som også stemte. Så nå tenker jeg kun på det som må skje, og hvordan Sandra blir å oppleve det å ha en litt kortere hale. Jeg håper virkelig at hun ikke bryr seg. Hvordan vil andre hunder reagere? Halen er jo et viktig tegn i hundens språk. Hulk!

Mulig det er meg selv det må jobbes mest med. Jeg ser for meg noe mindre pent.. Og alle de spørsmålene man kommer til å få. Hvordan klarte dere det? Og tru meg, hadde jeg visst akkurat hvor/når det skjedde, så hadde det vært «enklere» og «godta» det.

(litt forskjell fra bilda søringan legg inn, med sol, varme og blomster som gror..)

Sandra

Vilja

Sandra igjen

Heldigvis e hundan og eier like gal!

Lyra i svevet

Stakkars Gurin blir veltet av de «store»!

Retrievergjengen! Sandra, Vilja, Lyra, Solan og Gurin

De peneste tollerjenten!

Sandra -gojenta til ho Mor

Flott skitur i nydelig vær 06.03:

Vilja levere pinne, om æ vil eller ei..

Skogsarbeidere!

Fin utsikt: pene rødpelsa og blå blå himmel og hav..

Kommer sterkere tilbake med oppdatering fra NKK Harstad!

Gøril

Her kommer bilda fra treninga: (klikk på bilde for å få det større)

Hilsen Gøril, Sandra og Vilja

Tida flyr, og nå leser vi 2012 på kalenderen! Jeg har vært veldig fornøyd med året vi hadde, tror jeg klarte de målene jeg hadde satt meg! Kanskje ikke altfor store mål, men dog. Sandra er klar for klasse III i lydighet, og Vilja klar for klasse II. Lofoten har vært drømme-arena for meg og mine. Det var der jeg fikk mine napp med begge. Og Sandras napp året før til klasse II.  Litt rart å tenke på at man mest sannsynlig ikke skal dit i år.. I fjor var det trippel utstilling for retrieverne, og trippel ag/lp. I år blir det enkel utstilling og lp begge dager. Blåbyutstillinga er dobbel, og det frister mer å dra dit. Har aldri vært der, så det kan bli spennende å prøve noe nytt! NKK Harstad er jeg veldig usikker på. Vilja har akkurat begynt å røyte, og er sikkert veldig nedrøytet i mars. Hun blir 2 år i april, og strengt tatt trenger hun ikke å bli stilt før etter den tid, da vi har 3 cert. I tillegg har vi et stykke igjen før vi er klar for lp-ringen. Men jeg lar påmeldingsfristen nærme seg før jeg bestemmer meg. Hotellrommet kan man vente med å avbestille.. Til i slutten av april (lp Tromsø) bør vi iallefall være klar!…

Jeg trudde da at jeg skulle få god til i jula til litt blogging! 2 uker fri og greier… Men tida bare fløy, med forberedelser til jula, mye kos i jula med familieselskap både her og der (20 stk hjemme hos mamma), besøk hos gode venner, fest med MC-gjengen (skikkelig farlig gjeng…) og nyttårsfeiring i bygdehuset. Selvfølgelig har det blitt turer hver dag, treningssamling på Olsborg fikk vi med oss, og masse kos med de røde elsklingene. <3 Jeg har bare koblet helt av, sikkert spist alt for mye og ikke orket blogge.. Hundene fikk julegaver fra oss, noen av mine tantebarn, og fra AnnIren, Fiola og Lyra. Kjempekos! En fast tradisjon er at de får lukte seg frem til sine egne julegaver. Åpne gaver kan de og. Vi måtte bare passe på at de ikke fikk alle gavene på en gang! Vi tobente har fått masse flotte gaver og er veldig fornøyd! Jula er nå ryddet bort, kun gardinene igjen, de blir tatt ila helga.

I går og i dag har vi hatt nydelig vær, kaldt, men heldigvis vindstille. Månen lyste så mye opp i går kveld, at jeg kunne trene litt med de på stranda! Herlig! I dag gikk jeg til Sørvika, deilig måneskinn så lykta var mest av. I morgen skal vi til klubben å trene. Håper det ikke er så alt for kaldt der oppe. For når det er 8-10 minus her, kan det være 17-18 minus der.. Må kle meg godt, og ha dekken på jentene. Blir vel snar hvis det er veeeeldig kaldt.

Men trene må vi, skal vi nå våre mål! Opprykk på begge jentene i sine klasser er det lov til å håp på!

Her kommer litt bilda: (trykk på bildet for å få det større)

Helgehilsen fra Gøril, Sandra og Vilja

Hilsen Sandra, Vilja, Arild og Gøril

Mest spennedne var det når champion-hannene skulle i ringen. Fineste Kash va jo ikkje helt uten grunn min favoritt. Dommern sjekke alle og delte ut røde sløyfer. Så var det litt mer springing på alle. 4-5 stykker ble kommandert over på motsatt side, inkludert Heidi. Så var spørsmålet, var det de som skulle ut, eller de som sto igjen? Hurra, de som flyttet over gikk videre. Enda litt mer springing på de. Deretter pekte dommeren hurtig på sine favoritter, og Kash ble satt opp foran alle de andre. Ikkje fritt for at ”tanta” på utsida av ringen hoppa og jubla. Æ va vest til og med inne og tok bilde… Men kampen va jo ikkje ferdig enda! De som fikk ck skulle stå igjen, pluss alle de andre hannene med ck som kom inn igjen. Totalt 11 stk. Nye runder å springe og stille opp. Kash ble stilt som nummer 1 nå også!!! Herregud!!!! Mye jubel kan man vel si. Og gratulasjonsklemmer til Heidi.

Når æ gikk ut for å lufte Vilja rett etterpå, sleit æ virkelig med mæ sjøl. Æ så vel ut som et eneste stort glis der æ gikk, og folk trudde vel at vi hadde vunnet alt.. Fikk sprunget litt i ring og inne fikset jeg litt pels. Tollerkjolen va på og så lånte æ Heidis flate pums. Klar!

Vilja travet ganske bra i ringen. Ikkje så stor fart/driv fremover som hun har hatt på treninger. Og hun må ha vært den flinkeste hunden av alle under dommersjekken. Litt ekkelt med tannsjekk, men står som en påle. Det ble en del nys når vi sprang i fra dommeren, men det gjør jo ingenting. Når dommeren går rundt og ser på hundene står Vilja like konsentrert og jobber. Excellent og rød sløyfe fikk vi, og må vente litt til. Deretter blir vi plassert som nummer 3. Uten ck, det var det kun nr. 1 som fikk.

Ser jo andre tollere som vil hoppe opp for å hilse på dommer og sikkert ser på denne og logrer mye. Men Vilja ser på meg eller handa mi. Jeg vil gjerne at hun viser glede med logring og kontakt med dommer. Mulig vi må ha med en liten pipeleke i ringen og trene med litt ”morsomme dommere”. Vi trenger ikke jobbe hele tida, men også ha det gøy i ringen.

Her e kritikken fra dommer Mike Macbeth (Canada):
Pretty head. Good bone. Correkt outline. Good coat and feet. a little short in neck and stright in shoulder.
Excellent, konk. 3

Tilbake på hotellet va det 2 røde som flata helt ut. Glemt va løpetid og hormona i sving….

det tar på for en liten søt hund å være med på Norges største utstilling. Men alikevel smile ho.

22 oktober arrangerte klubben et minivalpekurs. Vi hadde 10 valper med, Margareth hadde teoridelen inne og vi var 5 andre som var med på det praktiske ute på banen.I en liten pause la jeg ut et blodspor til Vilja. Hun har ikke gått noen blodspor siden hun gikk sitt første på kenneltreffet vi hadde tidlig i september sørpå. Etter et par, tre timer fikk hun gå sporet. Litt nølende i starten, men jobbet fint på nå. Markeringa til vinkelen hang i ei busk rett mot oss, og når vi kom dit syns hun den var skummel. Hun prøvde å gå litt frem, men rygga mot meg. Jeg lærte at man ikke skal henge markeringen rett mot der hunden går, og lavt. Heller ha den til siden og huske at her er vinkelen! Siste strekka ble bra og hun fant rådyrskanken. Giret henne med den og kasta den litt bort, hun tok den og var veldig stolt. Roste og belønte og tok av selen. Hun fikk bære skanken med seg tilbake til banen. Samme morgen fikk jeg en halv liter elgblod hos nabobygdas jaktlag, veldig kjekt! Og når jeg kjørte hjem om ettermiddagen traff æ på jaktlaget igjen og fikk en elgskank! Juhuu!

Dagen etter pakket jeg sekken med 2 skanker og blod og gikk på tur! Planen var å legge et spor som gikk opp i terrenget, men vindretninga hadde snudd. Så jenten fikk være i bånd et stykke oppover, og så satt jeg de fast i et tre. Gikk over ei elv og la ut et spor til Vilja. Det ble ganke langt, med skråninger opp og ned, vinkel og sårleie. Gikk tilbake til hundene en liten tur, og så la jeg et lite spor til Sandra. Hennes første. Turen videre gikk til Hågvannet og ned til Sørvika og hjem igjen. Så ble det litt avslapning hjemme og en kjapp dusj, for vi fikk en middagsinvitasjon på Senja til litt senere . Sporene fikk ligge ca. 2 timer. Jeg tok hundene med i bilen og kjørte et stykke opp skogsveien der sporene lå. Sandra fikk gå sitt først. Hun luktet lenge i starten, dette var nytt! Så begynte hun å følge det. Litt vinglete i begynnelsen, men det kom seg. Nesen mest nede og litt skryt fra meg der bak. Jeg hadde glemt tau for å feste skanken fast i et tre, og det var noen fugler i området, så jeg var spent på om skanken lå der. Og det gjorde den! Masse ros resulterte i en meget stolt Sandra. Halen gikk og det så rett og slett ut som at hun tenkte at denne har jeg funnet! Gøy! Vilja var kjempeflink i dag. Veldig sikker i sporet, jeg syns at farta var bra og hun markerte sårleiet godt. Vinkelen ble også bra og slutten med. Skanken var ikke så kjempeinteressant, hun hadde faktisk mest lyst til å fortsette å spore. Det ble litt julaften der, og hun bar også denne gangen skanken tilbake.

Det er veldig gøy å gå blodspor, og jeg har en liten plan om at til neste år skal jeg prøve å få iallefall en av de godkjent som ettersøkshund. Stille på blodsporprøve skal vi iallefall!

I går, 05. november, møttes jeg og Eva-Liz for å trene LP. Siden jeg hadde hørt at hun skulle til Sjøvegan for å gå kvalifiseringsprøve i jakt, tok jeg dummyer med. Vi startet med jakt-trening. Og snakk om å ha 2 forskjellige hunder! Vilja som har god fart ut, dårlig opptak og litt for selvstendig, og vil gjerne leke med dummyen uten å levere til meg. Sandra startet med å vise liten interesse, men kom i full fart å leverte. Heldigvis så kom det seg veldig! Sandra full fart ut, og full fart inn. Med Vilja byttet vi til en lettere dummy, og det hjalp litt på grepet. Trente mest avleveringer med ymse resultat. På slutten trente vi litt lp, og her er vakre Solan under avstandskommandering og innkalling + Vilja på sporet sørafor!

I dag kjørte jeg til Sjøvegan der Ragnvald skulle dømme kvalifiseringsprøven i retrieverjakt. Og der skulle jeg også være med sammen med begge hundene! Jeg var veldig spent på om jentene ville være skuddberørt. Ingen av de har hørt skudd på nært hold før. Men det var ikke noe å engste seg over. Hadde begge ute når Cornelia tok prøven. Skudd, og O reaksjon! Vilja ble satt i bilen, og Sandra sin tur ut. Prøven begynner med at dommer skal sjekke hundens tilgjengelighet, ved å sjekke tenner og ta på hunden. Piece of cake! Lineføring helt greit. Vi har jo ikke trent på jaktfot, så det ble mer lydighets-likt enn nødvendig. Deretter fot uten line på. Begge med vinkel. Helt ok. Deretter er det innkalling, på 50 meter. Her skal det være fri sikt for hunden, men der prøven ble tatt var det mye høyt gress. Så når jeg stilte meg opp så jeg ikke hunden. Kalte inn, og Sandra valgte å springe rundt alt gresset, i full fart. Dummyen ble kastet også med 50 meters avstand. Sandra flink, ventet på kommando. Full fart ut, fant den kjapt og rett inn igjen. Bra avlevering. Så var det skuddet, med bare 5 meters avstand. Sandra måtte sitte og bli, fortsatt løs, når det smalt. Der satt hun, som en dronning! Kjempebra, og vi besto prøven! Fikk mye skryt på farta ut, og hvor flink hun var å huske hvor dummyen landet. Gøy!

Full fart!

Etter Solan var det Vilja sin tur. Jeg var veldig spent! Hadde jo vært noe å fortelle oppdretteren om hun hadde klart det! Nina trener og konkurrerer jakt, og visste ingenting om at vi hadde trent og skulle prøve oss på kvalifiseringen. Men desverre ble det ikke slik. På innkallinga der gresset fortsatt var like høyt og hun ikke så meg, ble det for vanskelig. Når jeg stilte meg opp ser jeg Vilja komme i full fart etter. Så der disket vi. Nå skal det faktisk ikke være slik på kvalifiseringprøve, at hunden ikke ser fører. Men vi ville nok disket uansett, for på apporten, som hun var kjapp ut og hentet, sprang hun rett forbi meg. Ble ikke noen avlevering i hånd, så der hadde vi røket ut uansett.

Vilja satt like flott og så på meg når skuddet gikk!

Eva-Liz bestod også prøven med Cornelia. Solan fikk det litt travelt på apporten, og stakk avgårde. Dette viser vel kanskje at de eldste er fortsatt best? Er det ikke et lite ordtak som heter noe slikt…Etter prøvene trente vi. Sandra fikk hentet dummyer mange ganger, og Vilja fikk trent på grep og avlevering. Skikkelig gøy når hun tar godt tak i den og kommer mot meg for å levere. Riktignok med bånd på, så hun ikke tok noen æresrunder. Men presset på og VILLE levere. Gøy!

Nå er det bare å trene litt mer, og satse på at det blir ny prøve før vinteren kommer! det er jo mange retrieverfolk i området, og det hadde vært gøy om vi var flere som vil trene!  Kanskje man en gang i fremtiden kan starte på en ordentlig jaktprøve! En ting er sikkert: Dette er jo trening som virkelig viser at hunden er i sitt rette element! De får både brukt hodet og nesen der de jobber for å finne dummyen. Gøy er det også, både for hund og fører!

Hilsen Gøril og verdens beste rødpelser!

På filmen ser vi Margareth som koser med den ene ulven og deretter dyrepasser Stig som koser med den andre. De er svææææære de ulvene!!!